«Når dagen kommer spør vi oss selv, hvor kan vi finne lys i denne uendelige skyggen.»
-Amanda Gorman-
Den nye dagen skal blomstre!
Tekstrefleksjon ved digital kveldsbønn ved Kirkelig Ressurssenter av Hilde Barsnes
26 Og han sa: «Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden. 27 Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer. 28 Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset. 29 Så snart grøden er moden, svinger han sigden, for høsten er kommet.» 30 Han sa: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke? 31 Det er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden, 32 men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får så store greiner at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.»
33 Med mange slike lignelser talte han ordet til dem, så mye de var i stand til å høre. 34 Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med disiplene, forklarte han alt for dem.Slik lyder det hellige evangelium!
Jeg lånte ut leiligheten min på Sjømannskirken i New York, en gang jeg var på ferie i Norge. Noen venner av meg bodde der noen dager. Da jeg kom tilbake, stod det en hilsen på bordet i stuen. Det var en metallboks med noe som så ut som sand oppi. På etiketten stod det at jeg skulle vanne den og sette den et sted slik at den fikk lys, og så ville et under skje. Et lite frø skulle ligge skjult nede i boksen, men det lå så godt gjemt at jeg kunne ikke se det. På etiketten stod det også at produsenten ikke kunne garantere for at frøet ville spire og bli til en plante. Det var opp til meg å sørge for at den fikk næring og nok lys – og at etter omtrent 14 dager ville det spire frem en plante med en melding. Men selv om jeg fulgte bruksanvisningen kunne de da altså ikke garantere for resultatet. De tok et forbehold om noe som var utenfor deres kontroll.
Når vi sår et frø i jorden er det hver gang like underfullt og se hva som skjer med det, selv om vi også har opplevd det mange ganger før. Det lille frøet sin kraft og evne til å vokse ligger gjemt inni det. De ser jo ofte ganske så livløse og tørre ut disse frøene før du planter dem. Livet og håpet kan noen ganger være både lite og godt gjemt, men ha stor kraft i seg allikevel. Til og med det minste lille håpet, halmstrået som vi klynger oss fast til, kan bære gjennom store og krevende livserfaringer og hendelser. Produsenten av metallboksen la inn et forbehold om at den ikke kunne garantere for vekst. Gud har ikke lagt inn et forbehold på etiketten din og min. Han gav oss et løfte den dagen vi ble døpt om at han alltid ville være der for oss, og plantet et frø av tro og håp i hjertet vårt. Et frø av tro og håp som har Guds skaperkraft i seg og som han gir til deg og meg. Gud tar ikke forbehold – han kommer for å møte deg og meg der vi er i våre liv. Han kommer til oss! Gud tenker i andre baner og har andre strategier enn vi mennesker gjerne er vant til. Han tenker ikke i maktstrukturer og hierarkier. Hans strategi er nytt liv og det starter gjerne i det små – for så å vokse frem.
Jeg lot meg inspirere av å høre Amanda Gorman under presidentinnsettelsen i USA forrige uke. En 22 år gammel poet som hadde slitt med problem med talefeil i sin barndom og fremdeles måtte øve seg når hun skal tale. Hennes sterke og kraftfulle ord om håp nådde inn til meg. Og her er noen utdrag fra diktet hennes oversatt til norsk:
«Når dagen kommer spør vi oss selv, hvor kan vi finne lys i denne uendelige skyggen.» ….»
«Selv om vi sørget, vokste vi
Selv om vi ble såret, håpet vi
Selv om vi ble slitne, gav vi ikke opp» ….
«Skriften ber oss om å se for oss at enhver skal sitte under sin vinstokk og sitt fikentre. Ingen skal skremme dem.»
«Den nye morgen blomstrer
For det er alltid lys
om vi bare er modige nok til å se det
om vi bare er modige nok til å være det.»
La oss være lys for hverandre både de som vi er nære og de som vi må holde mer avstand til, ringe istedenfor å skrive melding. Bry oss ekstra om hverandre. Denne unge damen målbærer et håp for mange mennesker, og er lys for både mennesker nær og langt borte.
Jeg merker at jeg trenger både lys og håp etter en lang økt med pandemi – isolasjon og mangel på sjelelig og åndelig påfyll. Vi sitter alle med våre ulike erfaringer knyttet til denne tiden og ting vi bærer med oss fra tidligere – og det oppleves forskjellig. Men for meg var det slik når vi i mars i fjor fikk beskjed om nedstengning, og de snakket om at dette kunne vare et år – og kanskje lenger. Da tenkte jeg at det klare jeg ikke forholde meg til. Jeg må ta en dag av gangen, en uke og en måned, med håpet om at det en dag skulle være over – det har vært der hele tiden og er der. Håp er en enormt sterk kraft – den kan ikke sammenlignes med noe. Den ligger i det lille frøet, i dåpens vann, i nattverdens gaver, i felleskapet og omsorgen for hverandre. Den finnes også i ensomhetens mørke og i lengselen etter lys. Gud er også der.
Denne våren trenger vi å støtte hverandre og hjelpe hverandre til å se og tro på håpet. Tro at det skal vokse frem noe nytt denne våren. Vi har måtte ta mange forbehold denne tiden – ved å holde avstand og ikke samles. Gud tar verken forbehold eller holder avstand og er nærværende også i alt som skjer nå.
Planten fra boksen som jeg fortalte om innledningsvis spirte etter ca. 14 dager og en grønn plante kom til syne. Men sammen med den kom også en lapp med en hilsen opp av jorden – og der det stod HOPE, eller HÅP. Håp har en helt egen kraft i seg, troen og evighetens kraft.
Guds rike vokser i hver enkelt av oss – med en kraft vi kan lene oss inntil, hvile i og omfavne slik Helge Torvund har gitt oss ord for i dette diktet:
Guds kjærleik kviler over deg.
Ei kappe av omsorg og lys.
Legg du henne over skuldrane
varmar ho sjela som frys.
Guds kjærleik kviler over deg.
Ord frå ei usynleg røyst.
I yste uro kom orda til jord
og vart ei mektig trøyst.
Guds kjærleik kviler over deg.
Om du tviler eller trur.
Guds kjærleik kviler over deg,
kvar du vandrar eller bur.
Orda stilnar vår uro til fred.,
og varmar ei sjel som frys.
Guds kjærleik kviler over deg.
Ei kappe av omsorg og lys.
Tekst: Helge Torvund
