Kjære deg,
Her kommer en hilsen på vei inn i påskehøytiden fra oss på Kirkelig Ressurssenter.
Jeg var ute og kjørte i går – det var stjerneklart og den mørke nattehimmelen var opplyst av en voksende måne. Påskeuken innledes alltid med en voksende måne, og i år er det fullmåne på palmesøndag den 28. mars. Nattehimmelen var dekket av et lys som blandet seg sammen med det mørke, og som lyste opp veien og landskapet.
I Salme 139 står det:
«Jeg kan si:
«La mørket skjule meg og lyset omkring meg bli natt.»
Men mørket er ikke mørkt for deg, natten er lys som dagen, mørket er som lyset.»
Naturen maler noen ganger et maleri som viser oss hvordan lyset blander seg inn i mørket og gjennomtrenger det. Lyset skinner virkelig i mørket! Det kan vi se og erfare, og det gjør noe med både kropp og sjel når vi opplever det. Jeg kjenner at jeg trenger å bli minnet om lys og håp nå, og kanskje har du det slik også? Vi har alle erfart at livet vårt har blitt endret det siste året. Jeg har med tårer i øynene hørt mange fortellinger den siste tiden om at det har vært, og er krevende og vanskelig. At opplevelser av å være fanget, krenket, kjenne seg utenfor og isolert har blitt trigget, og at det er tungt å kjenne på. Det er slik for mange av oss at det som gir oss glede og bygger oss opp har det blitt mindre av nå, og det har vart lenge. Vi lengter etter å puste fritt, lys, nærhet og fellesskap.
Fra Skjærtorsdagens tekst Luk. 22, 14-15 hører vi «Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med apostlene. Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide.» I år så sukker og lengter vi inderlig sammen med Jesus etter å kunne møtes rundt både nattverdbord, stuebord og kafebord. Vi kan kjenne lengselen i våre kropper.
I år trenger vi derfor å foregripe begivenhetene noe og ta med oss pinsens budskap inn i påskefeiringen. Jesus prøvde å forberede disiplene på hva som skulle skje med han i påsken. Hans trøstende ord gav nok mer mening for dem etter hvert enn akkurat når det ble sagt. Han ville gjøre dem trygge på at han ikke skulle forlate dem, men alltid være hos dem, selv om de ikke kunne sitte til bords sammen lenger. Han skulle sende sitt nærvær, Den hellige ånd, trøsteren og livgiveren. Heldigvis er ikke Jesu nærvær bundet til verken tid eller sted, felleskap eller kirkerom. Jesus har lovet å bli hos oss, og han holder sine løfter også i disse dager. La oss derfor invitere Jesus til våre hjem og hjerterom, be han velsigne, bevare oss – og favne oss med kjærlighet og omsorg.
Ta imot velsignelsen:
Den Gud som favner oss
med kjærlighet, omsorg og respekt,
den Gud som har gir oss
brød og vin i Jesu navn,
den Gud velsigne oss nå og til evig tid. Amen.
God påskefeiring!
Gode hilsener på vegne av staben ved Kirkelig Ressurssenter
